7 enkle måter å fargekorrigere bilder på
Color correctionPhoto organizingPhotography
Innholdsfortegnelse
Det er uunngåelig at de fleste bilder ser annerledes ut på trykk enn på kamera – fargene er lysere og mer levende. Fotografer bruker fotograferingsverktøy for fargegradering og fargekorrigering for å få frem alle nyansene i bildene.
Fargekorrigering er en egen kunst. Korrekt forståelse av fargegradering og redigering basics kommer bare med øvelse eller talent. Men selv ved å bruke viktige fargegraderingstips, kan du forbedre bildet eksponentielt.
I dette innlegget vil vi diskutere fargekorrigering og de syv beste praksisene som vil hjelpe deg å ta livlige, fargerike bilder.
Juster høylys og mellomtoner
Hvert bilde er en balanse – eller ubalanse, avhengig av fotografens ferdigheter – av skygger, høylys og mellomtoner. Avhengig av hvordan en redaktør leker med disse tre aspektene, kan et bilde bli lysere og mykere eller mørkere og uhyggelig.
Kraften til høylys, skygger og mellomtoner i fotografering er ubestridelig. La oss se nærmere på disse konseptene for å få en bedre forståelse av hvordan du fargekorrigerer bilder:
- Skygger er de svarte fargene i bildet som vises når du fotograferer i dårlig opplyste områder. De har en tendens til å undereksponere motivet i bildet og redusere detaljnivået i rammen.
- Høydepunkter er de lyseste områdene i rammen. Når nok lys treffer motivet, forbedrer det eksponeringen av rammen og skaper et fokuspunkt i bildet. Bildet vil imidlertid bli overeksponert hvis høydepunktene er for lyse.
- Mellomtoner er mellomtonene, mellomtonene i rammen. Hvis svart-hvitt er hovedfargene en fotograf opererer med, vil grått være mellomtonen i rammen.
Nå som du er klar på terminologien, kan du fortsatt lure på hvorfor en fotograf bør justere høylys og mellomtoner i stedet for å la rammen være som den er. Manipulering av disse konseptene gir fotografer større frihet til å redigere fotofarger og muligheten til å finjustere bildet ytterligere, legge mer vekt på enkelte detaljer og redusere betydningen av andre.
Her er hovedgrunnene til å justere høylys og mellomtoner nøye:
- Sørg for at et skudd er godt balansert;
- Lag et bilde med høy kontrast eller mykt;
- Farge riktige bilder ved å fikse eksponeringsproblemer.
Siden fargekorrigering er en del av etterbehandling, trenger du et redigeringsverktøy for å jobbe med høylys og mellomtoner. De fleste programvareverktøy tilbyr følgende justeringsfunksjoner:
- Farge histogram;
- Glidere for justering av lysstyrke/kontrast;
- verktøylinjer for skygge/høydepunkter;
- Glidebryter for bildefargekorreksjon;
- Svart/hvitt klipsfunksjon.
2. Øk metningen på emnet
Fargemetning er et av de mest omtalte konseptene innen fotoredigering, alt takket være dens enorme kreative verdi. Å vite hvordan du lyser opp bildets toner kan endre bildets stemning, få det til å skille seg ut og bidra til å levere budskapet til publikum.
På samme måte bør en fotograf kjenne grensene for bruk av metning. Siden menneskelige hjerner er opplært til å se rene, riktig mettede farger, oppfatter vi overmetning som plastisk og kunstig.
Den vanligste måten å justere metningen på er ved å bruke digitale verktøy. De tilbyr mer frihet i fargegraderingsfotografering enn forhåndsinnstillinger for kamera, hjelper til med å gå på grensen mellom under- og overmetning, og er mer intuitive enn innstillingene i kameraet.
Hvis du forbedrer metning i etterbehandling, her er verktøyene du kan se etter i redigeringsprogramvaren:
- Hue — endre fargeverdiene til bildet for å få en annen palett til bildet;
- Glider for metning — legger til eller reduserer intensiteten til toner i bildet;
- Nivåer/kurve — lokal fargejustering;
- Masterkontroll — balanser metningen gjennom hele bildet.
Hvis en fotograf ønsker å forbedre fargemetningen i kameraet, vil en metningshåndteringsteknikk bidra til å lage levende bilder uten hjelp av etterbehandlingsverktøy:
- Bruk et polariserende filter for å bli kvitt refleksjon og se de sanne fargene på vannet eller himmelen i rammen;
- Litt undereksponer et bilde for å skape en mer velstående, lysere tone;
- Juster metningspanelet i kameraet;
- Bytt fargerommet fra SRGB til Adobe RGB.
3. Avmett skyggene
Selv om det er effektivt globalt, brukes metning ofte lokalt for å justere et gitt rammeaspekt uten å endre bildets hovedtone. For eksempel bør en fotograf vurdere skyggedesaturasjon for en filmatisk, atmosfærisk effekt. Den samme ideen gjelder for høydepunktene.
Selv om det ikke er like vanlig i portrett- og landskapsfotografering, brukes høylys og skyggedesaturasjon ofte i filmfotografering. Årsaken til en slik bransjepraksis ligger i tekniske begrensninger filmskapere fra forrige århundre møtte - under prosessering ville utstyret automatisk avmettet tonene som var for lyse.
Den enkleste måten å demette et bilde på er å bruke nivåer/kurver. På denne måten kan en fotograf flytte høydepunktene og skyggene opp eller ned, og redusere deres innvirkning på rammen.
4. Bruk kurveform- og histogramgrafer
Grafer er bærere av viktig teknisk informasjon om bildet – de hjelper til med å oppdage fargeubalanser, forstå når et bilde har for mange svarte eller høylys osv. Det er imidlertid ikke lett å lese bølgeformen, histogrammet og vektoren – enn si å manipulere og justere dem.
La oss se på hver av disse grafene og finne ut hvordan du bruker dem til fargekorrigeringsbildearbeid.
Bølgeform
Waveform-displayet viser RGB-verdiene for bildet som vanligvis varierer fra 20 til 90. Den første regelen en fotograf bør ta i betraktning når han manipulerer Waveform er at verdiene under 0 eller over 100 faller utenfor det synlige fargespekteret.
Hvis du vil knuse det svarte eller høydepunktene, er det en god vei å øke eller redusere bølgeformverdiene utover det synlige punktet.
For å balansere fargene ved å bruke kurvediagrammet, sørg for at de røde, grønne og blå kanalene er på samme nivå.
Histogram
Fotografer bruker ofte fargehistogrammer for å forbedre eksponering og fargebalansefotografering. Grafen viser antall piksler for hvert nivå mellom de svarte og de hvite. Den mørke siden av histogrammet er plassert til venstre, mens de lysere skyggene er til høyre for grafen.
Det er to grunnleggende regler som fotografer bør følge når de manipulerer fargehistogrammer:
- Hvis histogrammet skifter til venstre – flytt det til høyre. Overfloden av skygger i rammen er et rødt flagg for undereksponering. I slike bilder vil selv de hvite ha en grå skygge, og detaljnivået er dystert.
- Hvis histogrammet skifter til høyre – flytt det til venstre. En topp på høyre side av grafen viser overeksponeringen av bildet, noe som gjør bildet for utvasket og hvitt.
RGB-histogrammer fungerer på samme måte som svart-hvitt - du vil se antall rød-grønn-blå piksler i rammen og kan øke eller redusere effekten av en fargekanal.
5. Velg en bestemt fargekarakter for stilistisk vektlegging
Hvis en fotograf ønsker å publisere en serie bilder, har de som mål å ha et overordnet tema som forener dem. Å introdusere en primær fargenyanse som vil gjelde for alle bilder er en måte å skille seg ut blant andre fotografer og formidle en bestemt atmosfære, stemning eller sett med følelser.
De vanligste alternativene for primære fargenyanser er:
- Blå — for kaldere komposisjoner, som himmel- eller vannbilder;
- Rød - bilder av blomsterfelt, land, etc;
- Gul - lyse, varme bilder.
For at et bilde skal være balansert og sammenhengende, bør hver primærfarge følges av en komplementær. I fargehjulet er en komplementærfarge på motsatt side av hovednyansen - grønn og rød, gul og blå, oransje og blågrønn.
Når en fotograf ønsker å introdusere en ny palett til bildet, er disse trinnene å ta:
- Bestem deg for alle fargene du vil legge til eller fremheve i bildet;
- Juster fargen med verktøyene Hue, Saturation og Luminans beskrevet ovenfor;
- Juster fargekurven;
- Del opp tonene.
6. Bruk masker og vignetter
Masker og vignetter er så vanlige og virkningsfulle at det er nødvendig å lære disse verktøyene for enhver fotografs triks.
En vignett refererer til gradvis mørkgjøring av kantene på et bilde. En maske er irisformet, sirkulær, med hardere kanter. Begge brukes til lokal fargegradering.
Her er de vanligste maskeringsteknikkene innen fotografering og kinematografi:
- Pin-hole zoom — lukking eller åpning av synsfeltet i rammen. Det hjelper til med å myke opp kantene på bildet, tilfører en romantisk stil til bildet osv.;
- Voyeurmaske — skaper et kikkertperspektiv, som om en betrakter ser på noe gjennom linsen, et hull eller en åpning. Det bidrar til å legge til en mørkere nyanse til rammen og skaper en hjemsøkende atmosfære.
Når det gjelder vignetter i fotografering og kinematografi, gir filtre som den graderte nøytrale tettheten en mørkere nyanse til bildet, noe som øker spenningen og den kreative verdien. Bruk av fargede vignetter er en måte å vise et motivs synspunkt på en så subtil måte som mulig.
7. Skaff deg riktig etterbehandlingsprogramvare
Kvaliteten på fargegraderingsbilder er sterkt avhengig av å velge riktig verktøysett. Hvis avanserte verktøy som Photoshop og Lightroom er for kontraintuitive for deg, bør du vurdere å bruke et programvarealternativ på mellomnivå (men fortsatt kraftig).
Phototheca er et eksempel på programvare med alle funksjonene som trengs for uanstrengt fotofargekorreksjon – de er enkle å finne og få tilgang til, og programvaregrensesnittet er enkelt å forstå. Ta en titt på listen over fargegraderingsverktøy programvaren tilbyr fotografer:
- Temperaturglidebryter — balanser varmen i bildet ved å øke eller redusere fargetemperaturverdien;
- Tint — balanserer metningen på tvers av alle fargekanaler – rød, blå og grønn;
- Eksponering — justerer det svarte og det hvite i et bilde;
- Høydepunkter — en glidebryter som hjelper deg med å administrere detaljene til høydepunktene i rammen;
- Lysstyrke — en funksjon for metning og kontrastbehandling;
- Kontrast — balanser kontrasten i rammen.
Med en komplett pakke med bildebehandlingsverktøy – inkludert metadataredigering, bildesortering, søk, formatkonvertering og mange andre – og et brukervennlig grensesnitt, er Phototheca et fullt funksjonelt verktøy som hjelper fotografer å legge til et profesjonelt utseende og preg til hvert bilde før de skriver ut eller publiserer det på nettet.
Konklusjon
Når du legger ut på reisen med fargekorrigerende bilder, må du huske på at det ikke blir lett. Det er en tynn linje mellom å overdrive og få alt rett når det kommer til overvurdering.
Den gode nyheten er at all tid og krefter som legges ned på mesterfargekorreksjon vil hjelpe deg å skille deg ut, skape en personlig stil og levere bilder av høy kvalitet til en klient. Det er nesten umulig å få til fargekorrigeringsfotografering på første forsøk - men etter litt trening vil det komme naturlig til deg og øke tilliten til ferdighetene og håndverket.
